Melkesyrebakterier – styrk de «gode» bakteriene i tarmen

Tilskudd av melkesyrebakterier støtter opp om en normalt fungerende fordøyelse. Les mer om melkesyrebakterier, hva de gjør i kroppen og hvilke melkesyrebakterie-tilskudd du kan velge mellom.


Tekst: Ingvild Bjerke Høygaard & Monica Mathisen

Ordet «probiotika» er et annet ord for melkesyrebakterier, ordet er gresk og betyr «for liv». Melkesyrebakterier finnes naturlig i tarmen, og deres oppgave er å skape en god balanse i bakteriesammensetningen.

Når du inntar melkesyrebakterier via kosttilskudd eller fermenterte matvarer, bidrar du til å styrke en god balanse blant bakteriene i tarmen.

Balanse i bakteriefloraen

Tilskudd av melkesyrebakterier er svært gunstig å ta når du ønsker en godt fungerende fordøyelse. Melkesyrebakterier finnes naturlig i tykktarmen, hvor de bidrar i prosessen med å fordøye maten.

Menneskekroppen har det man kaller en normalflora, det vil si en sammensetning av melkesyrebakterier. Noen ganger oppstår det ubalanser i normalfloraen i tarmen og da kan det være nyttig å tilføre litt ekstra av de gode melkesyrebakteriene, enten via syrnede melkeprodukter tilført bakteriekulturer eller via kosttilskudd.

Melkesyrebakterier er spesielle bakteriestammer som kan bidra til en gunstig tarmflora. Melkesyrebakteriene fester seg til tarmslimhinnen og utfører sine funksjoner der. En av hovedfunksjonene til normalfloraen er å oppta plass for uønskede bakterier, slik at de ikke får feste. En annen funksjon er at melkesyrebakterier produserer bl.a. melkesyre, som bidrar til et surere miljø hvor de fleste melkesyrebakterier trives godt, men hvor en del uønskede bakterier mistrives.

Når man tar tilskudd av melkesyrebakterier må de først passere gjennom magesekken for å komme videre til tykktarmen, der de skal være og utføre sine funksjoner. Magesekken inneholder magesyre som er svært surt og har bl.a. som funksjon å drepe uønskede bakterier. Det skilles ikke mellom gode og dårlige bakterier og det er viktig at man tilfører melkesyrebakteriestammer som overlever det sure miljøet i magesekken. Enkelte produkter har en såkalt «time release»-effekt, det vil si at selve kapselen er ekstra motstandsdyktig for både fukt og magesyre, slik at den åpner seg lenger ned i fordøyelsessystemet. Slik blir melkesyrebakteriene transportert trygt gjennom magesekken og «sluppet ut» på riktig sted, i tykktarmen.

Det som er viktig å vite er at selv om de gode melkesyrebakteriene fester seg til tarmveggen (slimhinnen), formerer seg og utfører oppgaver, så blir de ikke værende der for alltid. Etter noen dager eller uker forsvinner de igjen. Derfor kan det være nyttig å tilføre melkesyrebakterier jevnlig, via mat eller tilskudd.

En dårlig balanse i bakteriefloraen kan lede til lette fordøyelsesplager, som oppblåsthet, lett forstoppelse, diaré, en følelse av «stinnhet», med mer. Stress, dårlig kosthold eller bruk av antibiotika, kan også påvirke tarmfloraen negativt og bidra til ulike plager med fordøyelsen.

Daglige melkesyrebakterier - og på reiser

Det kan være gunstig å ta tilskudd av melkesyrebakterier daglig, for å støtte opp under en normalt fungerende fordøyelse.

I tillegg gjør du lurt i å ta tilskudd av melkesyrebakterier når du er ute og reiser i andre deler av Europa og verden. Det kan bidra til å tåle de fremmede bakteriekulturene som du eksponeres for, med mindre magetrøbbel.

Laktobasiller og bifidobakterier

Det finnes en rekke bakterier og bakteriestammer i tarmene, de mest omtalte er melkesyrebakterier.

Blant melkesyrebakteriene finner du blant annet en variant som heter laktobasiller (Lactobacillus acidophilus). Laktobasiller er også mye brukt i kosttilskudd med melkesyrebakterier. I tillegg til å bidra til å balansere bakteriefloraen i tarmen og dermed bidra til å forebygge fordøyelsesplager, brukes også laktobasiller ved lette plager med diaré.

En annen vanlig type melkesyrebakterier i kosttilskudd er bifidobakterier (Bifidobacterium bifidum), som bidrar til en normal bakterieflora i tarmen og dermed til å støtte opp om en normal fordøyelse.

Du finner også en gjærtype som heter saccharomyces boulardii i melkesyrebakterie-tilskudd. Denne gjærtypen bidrar til en normal fordøyelse, og brukes i tillegg ved lette plager med diaré.

Gode produkter

Du får melkesyrebakterie-tilskudd både som kapsler, flytende og som pulver, og med ulike sammensetninger av bakteriestammer. Du kan også bruke aldersspesifikke melkesyrebakterie-tilskudd, tilpasset din alder. Dessuten finnes det svært høykonsentrerte produkter, for deg som har behov for et ekstra sterkt tilskudd.

Bio-Life BioDophilus Gold tilfører minst 50 milliarder bakterier fra 15 ulike bakteriestammer. Bakteriene tåler syren i magesekken og gallen i tarmen, slik at de overlever på vei ned til tykktarmen. Kapsler.

Udo's Choice Super 8, som er et spesielt konsentrert og bredspektret melkesyrebakterie-tilskudd. Produktet inneholder et spesielt høyt antall melkesyrebakterier. Kapsler.

Solaray Multidophilus 12 er kapsler med hele 20 milliarder levende melkesyrebakterier fra 12 utvalgte bakteriestammer. Kapslen har såkalt "Delayed Release", slik at den skal være ekstra motstandsdyktig mot magesyre og en størst mulig andel av melkesyrebakteriene skal nå frem til tarmen.

Sunkost Melkesyrebakterier inneholder 8 milliarder melkesyrebakterier per døgndose, samt kalsium som bidrar til at fordøyelsesenzymene fungerer normalt. Kapsler.

Bio-Life Bio-Dophilus Kids er et bredspektret melkebakterietilskudd med 10 bakteriestammer fra 3 slekter spesielt tilpasset barn fra 1 år og oppover. Tilsatt prebiotika.

Bio-Life Bio-Dophilus tilfører minimum 8 milliarder bakterier fra 12 ulike bakteriestammer per kapsel.

Solaray Mycrobiome Intensiv inneholder  100 milliarder melkesyrebakterier per kapsel, fra 24 spesielt utvalgte bakteriestammer. Kapselen er en såkalt Delayed Release-kapsel, som betyr forsinket frigjøring av melkesyrebakteriene.

BioCare BioAcidophilus er melkesyrebakterier i kapselform, med 20 milliarder levende LAB4-bakterier per anbefalt døgndose.

 

Kilder: Store medisinske leksikon, sml.snl.no, Norsk Helseinformatikk, nhi.no, healthline.com.

Skrevet: 18.04.20 Oppdatert: 08.04.24