Tid for tang

Spådommen er at tang og tare blir en viktig del av fremtidens sunne kosthold. Og det er allerede blitt trendy – både blant gourmetkokker og de som prøver seg frem på eget kjøkken.


Viktig del av fremtidens sunne kosthold

Det er særlig unge mennesker som leder an i tang- og taretrenden, observerer den nederlandske mattrendforskeren Anneke Ammerlaan.

– Stadig flere unge er opptatt av at maten skal være sunn, bærekraftig og ikke på noen måte skade miljøet, sier hun i et intervjumed Stavanger Aftenblad. Ut fra en slik tankegang finner hun det ganske naturlig at nettopphavets grønnsaker nå hentes opp fra fjæra og legges på tallerkenen. Det er en næringsrik ressurs som gror villig langs alle kyster over hele verden.

Asiatiske impulser

Tradisjonen med å utnytte havets grønnsaker kommer fra Øst-Asia hvor tang og tare dyrkes i stor skala. Den som har spist sushi, har ganske sikkert også spist tang som smaksforsterker og tilbehør. I Norge er det å utnytte denne ressursen fra havet i startgropa, så foreløpig importeres ulike produkter av tang og tare fra Danmark. De visjonære gründerne fra Nordisk Tang, i Danmark, har utviklet en rekke produkter som eksporteres til Norge. De har også utgitt en nydelig kokebok «Nordisk Tang, En kogebok fra havet» med gode oppskrifter om hvordan du kan bruke tang og tare i matlagingen.

Mer inspirasjon for alle som er opptatt av nytenkningen på den sunne delen av matfronten, er kokeboken: «Tang & tare. Et hav av mat»(CappelenDamm), laget av Zoe Christiansen, Claudia Seifert, Lisa Westgaard og Hanne Martinsen. Den gir en grundig og lekkert illustrert gjennomgang av de vanligste sjøgrønnsakene, og oppskrifter til hvordan de kan benyttes i fristende retter.

Den eldste og vanligste måten å konservere tang og tare på, er å tørke tangen. Slik holder de også best på næringsinnholdet. Når algene er tørket, reduseres volumet med 70-80 prosent, og de blir lette å lagre. Så lenge de tørkede algene oppbevares tørt og mørkt, vil de beholde både næring og smak i mange år. Dette er grunnen til at tang og tare gjerne omtales som «supermat».Tørket tang kan brukes som krydder/smakstilsetning i mange typer retter. Det er bare å prøve seg frem til egne favoritter.


Fakta om tang

  • Tang og tare er en fellesbetegnelse på store alger som vokser langs kysten. Tang er arter som er lett synlige og lever på steineri fjæra, mens tare vokser dypere. Langs norskekysten finnes det omlag 500 ulike arter av store alger. De er svært utbredt i grunne farvann, hvor de for det meste vokser festet til steiner eller fjellgrunn.
  • Algene kategoriseres etter farge: brune, røde og grønne. Ingen av dem er giftige. De artene som brukes mest til mat er butare, sukkertare, søl, remtang og fjærehinne.
  • Tang og tare har i uminnelige tider vært brukt som fôrtilskudd til husdyr, noe navn som butare,kutare, sauetang, grisetang og så videre vitner om. Nå er tiden inne til at vi mennesker må utnytte det rike innholdet av vitaminer, mineraler og sporstoffer som finnes i tang og tare. Sjøgrønnsaker har jevnt over lite kalorier, få karbohydrater og lavt fettinnhold. Til gjengjeld er de ofte proteinrike, og inneholder verdifulle mineraler som kalsium, magnesium og kalium. I tillegg inneholder mange tang- og taresorter viktige aminosyrer, sporstoffer som jern, sink og selen og vitaminer som A, B, C, D og E.

Kilde: snl.no