Brennesle - medisinplante i årtusener

Du kjenner kanskje brennesle best som den grønne planten som «brenner» deg hvis du kommer for nær. Brennesle har imidlertid lang historie i folkemedisinen, blant annet som lett vanndrivende middel og som en urt ved leddplager og hoste. Dessuten er brennesle svært næringsrik.

Du har kanskje hatt ublide møter med denne “brennende” planten.

Brennelse (urtica diocia) har mørkegrønne, hjerteformede blader med sagtannede kanter. Planten vokser over hele landet og blomstrer fra juni til september. Den trives best i nitrogenholdig jord og dermed gjerne inntil gammel bebyggelse, ved avfallsplasser og langs skogkanter og veier.

  1. Brenneslejuice Salus
    Øvrige varer Brenneslejuice Salus
    172,-
    På lager i nettbutikken

Brukt i antikkens Hellas
 

Brennesle har blitt benyttet som medisinplante i flere tusen år. I det gamle Hellas ble urten brukt som et vanndrivende og lakserende middel. Vi vet dessuten at Osebergdronningen, tilbake i vikingtiden, hadde nesle med seg i skipet.

I tradisjonell urtemedisin har brennesle blitt brukt som styrkende næringsmiddel, samt til behandling av blant annet leddplager og gikt, astma, hoste, allergier, forkjølelse, urinveisplager og hudplager, og som en vanndrivende urt. Både rot og blader har blitt brukt.

Te av brennesle har også tradisjonelt blitt benyttet for å «rense nyrene», og te laget av roten har blitt brukt mot lett hoste. Brennesle er også blitt brukt som et blodsukkerregulerende middel.

  1. Brennesle te
    Kloster Brennesle te
    49,-
    På lager i nettbutikken

Ved vannlating, smerter og hoste
 

Brennesle er rik på mineraler og vitaminer, og da særlig vitamin A og C, jern, silisium og kalium (1). Urten inneholder også kalsium, samt vitaminene B2 og K1. Planten inneholder opptil 20 % mineraler, og den er en spesielt rik kilde til silisium. Urten regnes som en av de mest næringsrike plantene i naturen.

Brennesle inneholder videre blant annet aminer som acetylkolin, lecitin, histamin og serotonin, samt flavonoider, ulike plantesteroler, lektiner, m.m.

 

Avkok av brennesle sies å kunne lindre plager ved forstørret prostata, skriver Norsk Helseinformatikk, og da særlig i kombinasjon med andre urter, for eksempel dvergpalme. Denne urteblandingen hevdes å bedre urinstrømmen, bidra til mer fullstendig tømming av blæren og å motvirke hyppig vannlatingstrang (1). Det er da roten som brukes.

Videre antas brennesle å ha en lett smertelindrende effekt, samt at brennesle antas å kunne påvirke blodsukkernivået, skriver Norsk Helseinformatikk. Brennesle brukes også med den hensikt å løse opp slim ved hoste, og noen mener at den hjelper ved for eksempel forkjølelse (1). Videre har brennesle i lang tid vært brukt mot nesetetthet ved allergi, selv om nyere studier ikke viser noen overbevisende effekt (1).

  1. Brennesle te
    Kloster Brennesle te
    53,-
    På lager i nettbutikken

Dekket med brennhår
 

Når du kommer nær planten i naturen, oppstår det kontakturtikaria. Urtikaria betyr elveblest. Brennhårene som dekker planten har porøse spisser av silikatholdig materiale. Dersom du kommer nær brekker spissen på håret, og en liten mengde biologisk aktive stoffer (aminer som acetylkolin, histamin og serotonin) kommer inn i huden. Du kan kjenne svie og kløe, og området kan bli rødt og vablete.

En ytterligere grunn til at du får en reaksjon er at planten også skiller ut maursyre som irriterer huden. Nøytralisering av syren vil hjelpe mot hudirritasjonen. Ofte er det nok å skylle hudområdet med kaldt vann, eller du kan gni et basisk stoff, for eksempel natron løst i vann, mot hudpartiet. Spytt er også mildt basisk og kan også brukes. Også saften fra brennesle kan gi lindring når du har blitt brent (1).

Grunnen til at du sjelden blir brent i håndflaten, er at syren fra brenneslen ikke er så kraftig. Giftstoffene fra brenneslen slipper ofte ikke gjennom den tykke huden på innsiden av hånden.

Forsiktighet ved bruk
 

Brennesle regnes som en forholdsvis trygg urt ved normalt inntak.

Brennesle kan i sjeldne tilfeller medføre allergiske reaksjoner ved inntak, og gravide og ammende bør være forsiktig med bruk av urten (1).

Brennesle kan forsterke effekten av medisinen diclofenac (Voltaren), som brukes ved ledd- og muskelplager (1). Derfor bør du utvise ekstra forsiktighet hvis du går på denne medisinen, og du bør konsultere legen din.

I te og suppe - og som kosttilskudd
 

Brennesle kan brukes i te og supper. Du kan også tilberede friske blader som spinat i sesongen. Du trenger ikke være redd for å «brenne» deg når du spiser kokt eller tørket brennesle, den «brennende» effekten forsvinner med koking eller tørking.

I kosttilskuddet Salus Brennesle får du ferskpresset brenneslejuice. Den kan brukes som den er eller blandes ut i en te. Kan tas for en lett vanndrivende effekt. Den “brennende” egenskapen til planten er ikke tilstede i den ferdige juicen.

Du får også brennesle som te i Kloster Brennesle Te. Teen inneholder tørkede brennesleblader. Du får teen både som løsvekt og som teposer. Teen kan brukes for eksempel ved lette urinveisinfeksjoner og for en lett vanndrivende effekt.

Også kosttilskuddet Bjørk-Mineral inneholder brennesle, sammen med bjørkeblad, gullris og kjerringrokk, samt mineralene kalium og magnesium.

1. Norsk Helsinformatikk (nhi.no)
Kilder: matportalen.no, nhi.no, rolv.no