Sjekk deg selv: Sover du nok?

Søvn er noe av det viktigste for helsen din. Sjekk om du sover nok

Tekst: Ingvild Bjerke Høygaard

Søvn er en nødvendig hviletilstand for kroppen, der både bevissthet, motorisk aktivitet og evnen til å reagere på ytre sansestimuli er nedsatt.

Derfor er søvnen viktig

Kroppen trenger søvn for å fungere normalt. Du trenger søvn for å føle deg uthvilt og vel. Søvn er også viktig for normal følelsesmessig balanse, stressmestring, konsentrasjon og for å bedre kunne tåle for eksempel ulike belastninger og smerte. Mangel på søvn er forbundet med en rekke plager, og tilstrekkelig søvn kan bidra til å holde en sunn kropp i balanse.

Når vi sover, pågår viktige prosesser i kroppen, blant annet reparerende og oppbyggende prosesser.

Kroppen trenger blant annet søvn for å opprettholde normale funksjoner for:

• energiomsetning
• stoffskifte
• hormonsystemet
• fordøyelsen
• immunsystemet
• kognitive prosesser, som konsentrasjon, hukommelse og læring
• restitusjon, reparerende og oppbyggende funksjoner

Ulikt søvnbehov

Hvor mye søvn vi trenger, varierer fra person til person – behovet avhenger blant annet av alder og helsetilstand. Mens noen klarer seg med færre enn 6 timer, må andre ha minst 9 timer for å fungere. Begge disse ytterpunktene regnes som innenfor det normale.

Lege og forsker Bjørn Bjorvatn bruker begrepet kortsovere om de som har behov for lite søvn. Mens de som trenger mer enn 9 timer, betegnes som langsovere, skriver Norsk Helseinformatikk. Det skal altså ulik mengde søvn til for at ulike mennesker føler seg uthvilte. Man ser også at evnen til å klare seg med lite søvn kan være genetisk, det vil si arvelig.

Sover du nok?

De fleste voksne trenger 7 til 8 timer søvn hver natt. Spedbarn og småbarn trenger mest søvn, deretter synker gradvis antallet timer man trenger per natt med alderen. Eldre voksne trenger omtrent like mye søvn som yngre voksne. Søvnmønsteret forandrer seg imidlertid med årene, og mange eldre sover færre timer av gangen. De har også en lettere søvn.

Hvor lenge og hvor dypt vi sover, avhenger også blant annet av søvnbehov, døgnrytme, vaner og adferd. Det er ikke nødvendigvis slik at du sover flere timer selv om du har et stort søvnunderskudd: Døgnrytmen har større betydning for søvnlengden. Hvis du legger deg midt på natten, sover du ikke nødvendigvis så mye lenger om morgenen enn hvis du har lagt deg til vanlig tid.

Mengden dyp søvn øker imidlertid når du har underskudd på søvn. Det er nettopp den dype søvnen som regnes som viktigst når det gjelder å føle deg vel neste dag. På den måten får du «tatt igjen» litt søvn når du sover for få timer, ved at søvnen blir dypere.

Dette er de ulike søvnfasene

Her kan du sjekke om du sover nok i forhold til alderen din. Så mange timer anbefales det at vi sover om natten, ifølge Norsk Helseinformatikk:

Søvnen har ulike faser eller stadier. De ulike søvnstadiene er:

N1: En overgangsfase mellom søvn og våkenhet. Her vil man lett kunne vekkes.
N2: Lett søvn. Omfatter ca. 50 prosent av totalt søvntid.
N3: Dyp søvn (deltasøvn, slow-wawe-søvn). Dette regnes som den dypeste søvnen og er den viktigste søvnfasen for god funksjon og følelse av velvære neste dag.
R: Tidligere kalt REM-søvn. Kjennetegnes av hurtige øyebevegelser (rapid eye movements, REM). R-søvn opptrer regelmessig ca. hvert 90. minutt. Den varer gjerne fra få minutter og opptil 30 minutter. Varigheten øker utover natten. R-søvn utgjør omtrent en femtedel av totalsøvnen.

Første tredjedel av natten domineres av N3-stadiet, hvor reparerende og oppbyggende funksjoner foregår i kroppen. De siste to tredjedelene av natten domineres av N2- og R-stadiene, og de fleste drømmene finner sted i R-søvnen.

Visste du at det er i de dype søvnfasene at personer oftest går i søvne? Les mer om hvorfor det er viktig å sove godt her:

Søvnsykluser

Søvnen foregår også i sykluser, som inneholder ulike søvnstadier. Syklusene gjentar seg etter et fast mønster i løpet av en natt. En søvnsyklus består gjerne av en periode med dyp søvn avløst av R-søvn. Hver søvnsyklus varer gjerne ca. 90 minutter og gjentas 4–5 ganger i løpet av natten hos friske voksne. Innholdet i syklusene varierer i løpet av natten.

Sliter du med søvnen? Slik kan du sove bedre:

Lettere søvnvansker

Har du lettere søvnvansker, kan tilskudd med melatonin være gunstig. Melatonin er et søvnhormon som vi har naturlig i kroppen, hormonet gjør at vi blir trøtte om kvelden. Tilskudd med melatonin kan bidra til å redusere innsovningstiden. Den gunstige virkningen forutsetter et inntak av 1 mg melatonin ved leggetid. Tilskudd av melatonin er også egnet ved jetlag og skiftarbeid. Melatonin bidrar til å lindre den subjektive opplevelsen av jetlag. Den gunstige virkningen oppnås ved å innta minst 0,5 mg melatonin ved leggetid den første reisedagen og deretter noen dager etter ankomst til reisemålet. Velg mellom melatonin i tablett- eller dråpeform, eller flytende melatonin, som det også kalles.

Kilder: Store medisinske leksikon, «Søvn», Norsk Helseinformatikk, «Hva er søvn?», Norsk Helseinformatikk, «Hvor mye s, øvn trenger du egentlig?», Norsk Helseinformatikk, «Normal varighet av søvn», Forskning.no «Så lenge bør du sove», Norsk Helseinformatikk, «Søvnmangel: Lite som skal til for at daglig funksjon forverres»